Norsk tolkeforening er en fag- og interesseforening for tolker i Norge. Årsmøtet er foreningens øverste organ.

Foreningen ble stiftet 27. januar 2004 i Oslo

Foreningens formål er:
• Samle alle tolker som tilfredsstiller foreningens krav, om felles faglige, sosiale og økonomiske interesser;
• Virke for et høyt faglig og etisk nivå hos medlemmene;
• Sikre en uavhengig tolkeprofesjon med høy kvalitet i yrkesutøvelsen;
• Virke for tolkenes generelle anseelse og innflytelse, herunder fremme god tolkeskikk;
• Utvikle relevante medlemstilbud, og delta i arbeidet med videre- og etterutdanning
• Virke for medlemmenes interesser mht. lønns- og arbeidsforhold;
• Representere medlemmene utad, og drive informasjonsvirksomhet om tolkene og foreningen.

Nedenfor finner du NTFs prinsipprogram og vedtekter.


PRINSIPPROGRAM FOR NORSK TOLKEFORENING

Vedtatt på årsmøtet 24.04.2007. Endret på årsmøtet 17.04.2008.


ÉN TOLKEPROFESJON

Hovedmålsetninger
• Tolking må bli en profesjon med beskyttet tittel med definerte kompetansekriterier og et normert utdanningsløp;
• Det offentlige er moralsk forpliktet til å etablere formelle kriterier for å skille mellom gode og dårlige tolker på alle språk som det offentlige selv etterspør;
• Alle tolker som faktisk er i yrket skal ha mulighet til å skaffe seg formaliserte kvalifikasjoner som er i samsvar med tolkens faktiske nivå og dyktighet;
• Personer som ikke tilfredsstiller disse kompetansekriteriene skal ikke praktisere i tolkeyrket.

Tolkeutdanning
• Det må utvikles et utdanningsløp for tolker, basert på den grunnleggende tolkeopplæringen (halvårsenheten) som allerede praktiseres;
• Denne halvårsenheten må være tilgjengelig for tolker på alle språk som det offentlige etterspør, og til enhver tid;
• Det må opprettes påbygningskurs, blant annet i rettstolking og medisinsk tolking;
• Halvårsenheten og påbygningskursene må danne utgangspunktet for et utdanningsløp for tolker med følgende målsetninger:
1) å gi alle tolker som er i yrket mulighet for å skaffe seg formelle kvalifikasjoner i samsvar med sin faktiske kompetanse,
2) å gi alle tolker som er i yrket mulighet for faglig kompetansebygging,
3) på sikt å utvikle en tolkeutdanning som både gir en akademisk grad (bachelor) og et tilstrekkelig reelt grunnlag for å kunne ta autorisasjonsprøven uten dagens 90 % stryk;
• Autorisasjon må tilbys på alle språk som det offentlige etterspør, og til enhver tid;
• Enkelte tolkeformidlere arrangerer bedriftsinterne kurs. Disse kan være mer eller mindre bra, men hovedpoenget er at de er bedriftsinterne, og dermed ikke en del av et offentlig utdanningsløp. Også tolker som har gjennomgått slike kurs må motiveres for å ta de offentlige kursene, for å få dette registrert i NTREG. Dette forutsetter at tolkene føler det som meningsfylt å bli registrert i NTREG – ved at hele tolkemarkedet faktisk begynner å benytte NTREG og etterspørre tolker med formelle kvalifikasjoner;
• Det er i dag en rekke tolker som er «alternativt skolerte», for eksempel med filologisk eller litterær bakgrunn. Deres kompetanse må verdsettes, men målsetningen om å skape et tolkefaglig utdanningsløp innebærer at også disse tolkene må motiveres til å skaffe seg de spesifikt tolkefaglige kompetansemarkørene. Det bør ikke være noe vanskelig for en dyktig tolk;
• Hovedmålsetningen med tolkeutdanning i dag må være å få samsvar mellom faktisk og formell kompetanse hos dagens tolker, gi alle tolker en mulighet til faglig oppdatering og skape for første gang en mulighet til å skille gode og dårlige tolker. Dette innebærer at alle utdanningstiltak må være mulig å gjennomføre for tolker som er i arbeid. På dagens stadium er ikke en heldags tolkeutdanning aktuelt å prioritere;
• Når tolkesektoren kan anses som oppdatert, er det grunnlag for å gjøre tolk til en beskyttet tittel, knyttet til definerte kompetansekriterier. Det kan for eksempel være to nivåer: offentlig godkjent tolk (med tolkeutdanning, men ikke autorisasjon) og statsautorisert tolk.
• Ett tolkemarked

Hovedmålsetninger
• Det må legges til rette for reell konkurranse på kvalitet i alle deler av tolkemarkedet;
• Alle tolkebrukere skal ha tilgang til de beste tolkene;
• Alle formidlere skal ha tilgang til de beste tolkene;
• Alle tolker skal ha tilgang til alle deler av tolkemarkedet og muligheter som står i forhold til tolkens kvalitet.

Administrative barrierer må bort
• Alle eksklusive avtaler mellom tolkebrukere og tolkeformidlere må oppheves – det inkluderer både reelle monopolavtaler, anbudsavtaler og underhånden-avtaler basert på bekjentskaper og vaner;
• Alle «slavekontrakter» som hindrer tolker å ta oppdrag utenom en bestemt tolkeformidler må oppheves;
• Pliktig beredskapstid må enten avskaffes eller lønnes i form av beredskapslønn utenom selve tolkehonorarene.

Økonomiske barrierer må bort
• Reell konkurranse om de beste tolkene for alle tolkebrukere og -formidlere og reell tilgang til alle deler av tolkemarkedet er umulig uten at formidlerarbeidet betales separat fra tolkehonoraret, i form av et eget formidlergebyr som tilsvarer besparelsen ved å velge å bestille tolk via en formidler i stedet for å finne tolken direkte. Tolken skal ha samme honorar uansett om en er direkte bestilt eller bestilt gjennom en formidler;
• Tolkesatser må defineres i forhold til salærforskriften eller liknende regelverk i flere sektorer, alternativt må det innføres minstesatser;
• Praksis når det gjelder satser, reisegodtgjøring, avbestillingsgodtgjøring etc mellom ulike aktører må homogeniseres og gjøres lett tilgjengelig for innsyn;
• Gapet i honorarer mellom statlig sektor og helse/sosial/kommunalsektor er en alvorlig hindring for tilgang på gode tolker i hele tolkemarkedet og for lik tilgang til hele markedet for alle tolker, og må fjernes ved at oppdrag i helse/sosial/kommunalsektor lønnes på like fot med oppdrag i statlig sektor.

Mekanismer for tolkebestilling
• Store offentlige tolkebrukere skal være forpliktet til å benytte NTREG eller eget tolkeregister vasket mot NTREG. Bruk av private formidlere eller bruk av tilfeldige personer som tolker skal ikke forekomme. Bestilling av tolker skal foretas av et eget tolkekontor hos tolkebrukeren, etter modell fra f. eks. UDI, Oslo Tingrett og Lovisenberg Diakonale Sykehus;
• NTREG må videreutvikles med (a) en bestillingsfunksjon, og (b) en mulighet for tolkene å registrere og fortløpende oppdatere ledig arbeidstid i NTREG. Dette vil forenkle og rasjonalisere søket etter egnet tolk for tolkebrukere og minske de logistiske ulempene ved direkte tolkebestilling. Det vil gi tolkebrukere mulighet for å gå direkte til den høyest kvalifiserte tolken som er ledig på det aktuelle tidspunktet;
• Privatformidlet tolking skal neddimensjoneres til hovedsaklig å betjene sporadiske tolkebrukere;
• Privatformidlet tolking skal betales med et formidlergebyr på toppen av tolkehonoraret;
• De kommunale og regionale tolketjenestene omorganiseres til sektorvise offentlige tolkebestillingskontorer som betjener mindre tolkebrukere innen en region, som ikke har et eget tolkekontor. Tolketjenestene skal på samme måte som de store tolkebrukerne jobbe mot NTREG eller eget register vasket mot NTREG. Driften av tolketjenestene skal være finansiert over offentlige budsjetter, enten direkte eller betalt av tolkebrukerne, separat fra tolkehonorarene. Tolkehonoraret skal dermed uavkortet gå til tolkene, og være det samme som tolken ville ha fått for denne type tolking hvis han var direkte bestilt.

IMDI som et reelt fagdirektorat for tolkesektoren
• Et slikt regulert tolkemarked fordrer regelverk og en reell tilsynsmyndighet. Dette er en rolle IMDI må utstyres med;
• IMDI må formulere tolkebrukeres plikter, bl.a. ansvar for sin egen tjenesteyting og prioritering av kvalitet;
• IMDI må regulere tolkehonorarene ved å knytte dem til salærforskriften eller andre forskrifter, eller ved å bestemme minstehonorarer, og videre utforme allmenne rådgivende prinsipper for reisegodtgjøring, avbestillingsgodtgjøring etc;
• IMDI må stille krav til obligatorisk bruk av NTREG eller eget register vasket mot NTREG for store offentlige tolkebrukere;
• IMDI må formulere tolkeformidleres rammevilkår og plikter og utøve tilsynsmyndighet.

Tjenesteyting på minoritetsspråk uten tolkebruk
• Et alternativ til tolking er at myndigheten yter tjenestene direkte på minoritetsspråket. Dette gjør at en del av de kravene som gjelder for tolker overføres til myndighetspersonen, bl.a. kravet om å kunne relevant terminologi på begge språk;
• Myndigheten selv må opparbeide en begreps- og oversettelsestesaurus for språk der det ytes tjenester direkte på minoritetsspråk, for å unngå tilfeldigheter i den enkelte tjenestemanns begrepsbruk;
• En naturlig konsekvens av en slik standardisert begreps- og oversettelsestesaurus er utarbeidelse av informasjonsmateriell på de språkene det ytes tjenester på.

Ansatte tolker
• Et alternativ til bestilling av frilanstolker er ansettelse av tolker i hel- eller deltidsstilling;
• Dette fører til utfordringer i forhold til tolkenes upartiskhet, som må håndteres på en tilfredsstillende måte;
• Videre trenger tolken et kollegium å forholde seg til, noe som forutsetter at man må ansette minst to tolker på en slik arbeidsplass;
• En tolk skal i så fall ansettes som tolk, og ikke ha oppgaver utover tolkearbeidet;
• Avlønning skal være som for andre tilsvarende fagpersoner/konsulenter.


VEDTEKTER FOR NORSK TOLKEFORENING (NTF)

Vedtatt på stiftelsesmøtet i Oslo 27. januar 2004, endret på ekstraordinært årsmøte 1. desember 2004, årsmøte 11. oktober 2005, årsmøte 24. april 2007og årsmøte 17. april 2008.

§ 1 Navn
Foreningens navn er Norsk tolkeforening (NTF). Foreningen har sete i Oslo.

§ 2 Formål
Foreningens formål er å:
a. Samle alle tolker som tilfredsstiller foreningens krav, om felles faglige, sosiale og økonomiske interesser;
b. Virke for et høyt faglig og etisk nivå hos medlemmene;
c. Sikre en uavhengig tolkeprofesjon med høy kvalitet i yrkesutøvelsen;
d. Virke for tolkenes generelle anseelse og innflytelse, herunder fremme god tolkeskikk;
e. Utvikle relevante medlemstilbud, og delta i arbeidet med videre- og etterutdanning;
f. Virke for medlemmenes interesser mht. lønns- og arbeidsforhold;
g. Representere medlemmene utad, og drive informasjonsvirksomhet om tolkene og foreningen.

§ 3 Organisering
Årsmøtet er foreningens øverste organ. Det skal avholdes ordinært årsmøte en gang i året, i løpet av april måned. På årsmøtet skal følgende saker vedtas:
1. Valg av møteleder
2. Valg av referent og to protokollunderskrivere
3. Årsmelding for forrige periode
4. Regnskap for forrige periode
5. Kontingentsatser for neste år
6. Godtgjørelse til styret
7. Arbeidsplan for kommende periode
8. Budsjett for kommende periode
9. Valg av styre
10. Valg av revisor

I tillegg kan årsmøtet ta opp andre saker foreslått av styret, eller saker innsendt av medlemmene. Slike saker skal være styret i hende senest én måned før årsmøtet. Styret er foreningens øverste organ mellom årsmøtene.

Styret skal bestå av ni styremedlemmer. Dersom årsmøtet ikke bestemmer valg av styreleder direkte, skal styret selv velge leder. Styret bestemmer selv hvor ofte man skal ha møter, og alle møter skal protokollføres.

Årsmøtet skal varsles skriftlig senest to måneder før det holdes. Endelig innkalling med dagsorden og årsmøtepapirer skal sendes ut minst 14 dager før årsmøtet. Ekstraordinært årsmøte avholdes når styret har besluttet det eller når minst 10 % av medlemmene krever det. Ved innkalling til ekstraordinært årsmøte skal de redegjøres for hvorfor det innkalles, og hvem som krever at det innkalles. Innkalling til ekstraordinært årsmøte skal skje skriftlig og senest 14 dager før ekstraordinært årsmøte skal skje. Endelig dagsorden skal følge innkallingen.

Foreningen kan ha et sekretariat etter styrets nærmere beslutning. Styret kan opprette ulike komiteer til å bistå styret i dets arbeid.

§ 4 Medlemskap
Norsk tolkeforening (NTF) er en interesseorganisasjon for høyt kvalifiserte og profesjonelle tolker. Alle tolker kan søke medlemskap.

1. Oppføring i Nasjonalt tolkeregister i en av de øverste tre kategoriene (tolk med statsautorisasjon og tolkeutdanning, tolk med statsautorisasjon og tolk med tolkeutdanning) gir uten videre rett til medlemskap.

2. For tolker som ikke er omfattes av punkt 1, gjelder følgende opptaksregler:
a) Følgende ikke-tolkefaglig språkkompetanse gir i kombinasjon med praksiskravene grunnlag for medlemskap:
- translatøreksamen
- hovedfag i tolkespråket
b) I språk der det ikke er mulighet for formalisering av tolkekompetansen, men finnes ToSPoT-test, vil bestått ToSPoTtest, eventuelt i kombinasjon med annen relevant kompetanse, være vilkår for medlemskap. I språk der det ikke finnes ToSPoTtest vil søknad om medlemskap måtte avgjøres på grunnlag av tolkepraksis og annen relevant kompetanse, etter individuell vurdering.
c) Felles praksiskrav for alle som søker medlemskap etter punkt 2 er at de skal ha hatt en tolkepraksis på minst 600 timer, hvorav 400 på det åpne markedet (dvs. ved direkte kontakt mellom tolk og tolkebruker).
d) Søkere som ikke tilfredsstiller disse kriteriene, f.eks. i språk der praksiskravet er urimelig pga lav etterspørsel, kan bli medlem etter individuell vurdering.

§ 5 Rettigheter og plikter
a. Medlemmene kan benytte initialene MNTF;
b. Foreningens aktiviteter og tilbud er åpne for alle medlemmer med mindre annet er bestemt;
c. Alle medlemmene har en stemme på årsmøtet. Medlemmene som ikke møter opp selv, har rett til å avgi forhåndsstemme eller gi skriftlig fullmakt til et annet medlem;
d. Kontingent betales forskuddsvis for hvert år (med unntak av nyinnmeldte medlemmer, som betaler når medlemskapet er godkjent). Medlemskort utstedes ved hvert årsskifte på grunnlag av betalt kontingent for kommende år. Medlemmer som ikke betaler kontingent to år strykes;
e. Medlemmene skal etter beste evne følge Retningslinjer for god tolkeskikk (Kommunal- og arbeidsdepartementet,1997). Underskrift på søknad om medlemskap i NTF betraktes som bekreftelse på at man forplikter seg til å følge disse retningslinjene;
f. Medlemmene plikter å forholde seg profesjonelt og solidarisk overfor andre tolker, bidra til profesjonalisering av tolkeyrket og konkurrere åpent, redelig og rettferdig på grunnlag av kvalitet;
g. Medlemmer som har motarbeidet foreningens formål, skadet dens anseelse, eller opptrådt i strid med pliktene gitt i § 5 punkt e-f, kan suspenderes eller ekskluderes av styret. Før disiplinærreaksjon vedtas skal medlemmet gis anledning til å uttale seg;
h. Disiplinærreaksjoner skal begrunnes skriftlig.

§ 6 Vedtektsendringer
Vedtektsendringer krever 2/3 flertall av de avgitte stemmene på årsmøte eller ekstraordinært årsmøte. Hvert medlem har en stemme.

§ 7 Oppløsning
Beslutning om oppløsning av foreningen kan skje på årsmøte med 3/4 av de avgitte stemmene. Forslag om oppløsning kan fremmes av styret eller minst 10 % av medlemmene i foreningen. Hvis foreningen blir oppløst, beslutter styret på hvilken måte dets eiendeler skal disponeres.