

Autorisasjonsordningen er den eneste offentlige godkjenningsordning for tolker i Norge, og bare personer som har fått tolkebevilling har lov til å kalle seg statsautorisert tolk. Det stilles meget høye krav til kandidatene.
Autorisasjonsprøven i tolking administreres ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN). Det finnes ikke noe spesielt studium eller kurs som fører frem til prøven.
For mer informasjon
http://www.hf.uio.no/iln/studier/programmer/tolkeautorisasjon/
Tolken er til stede i rommet sammen med partene som skal snakke med hverandre. Kilde: Rapporten Rett til Tolk, Justis- og Politidepartement.
Hvisketolking er simultantolking uten teknisk utstyr, som utføres ved at tolken sitter ved siden av lytteren(e) og snakker med lav stemme. Metoden egner seg best for tolking til 1 maks. 2 personer. Denne metoden er relativt anstrengende og krever gode lytteforhold, også for tolken. Kilde: IMDi, Elo Cultural.
Registeret skal bidra til å styrke tolkingens kvalitet i offentlig sektor gjennom økt bevissthet på tolkenes kvalifikasjoner ved bestilling av tolketjenester. Samtidig skal registeret stimulere praktiserende tolker til å dokumentere sine kvalifikasjoner, ta tolkeutdanning og statsautorisasjon. På sikt skal registeret bidra til økt profesjonalisering av tolkefeltet.
Retningslinjene er bindende for statsautoriserte tolker, som kan miste bevillingen hvis retningslinjene brytes. Retningslinjene er bindende for medlemmer i NTF.
Person som innehar tolkefunksjonen i et rettsmøte. I norske lovtekster er termen ”rettstolk” brukt. Med bakgrunn i det faktum at få av tolkene som arbeider i norske rettssaler har hatt mulighet til å dokumentere sine kvalifikasjoner, er denne termen bare å anse som en teknisk term som beskriver den funksjonen tolken har i rettsforhandlingene. Termen ”rettstolk” i norsk lovgivning er altså ikke en term som borger for tolkingens kvalitet eller for tolkens dokumenterte kvalifikasjoner. Kilde: Rapporten Rett til Tolk, Justis- og Politidepartement.
Tolken tolker samtidig med at taleren snakker. Tolken sitter i en lydtett kabin og har kontakt med kommunikasjons via høretelefoner og mikrofoner. Metoden egner seg godt for tolking av lengre monologer, og for tolking i forsamlinger. Kilde: Rapporten Rett til Tolk, Justis- og Politidepartement.
Samtale gjennom tolk, hvor samtalepartene sitter ett sted og tolken et annet
Skrivetolk er betegnelsen på en person som simultanoversetter muntlig språk til skriftlig tekst. Skrivetolker brukes hovedsakelig av mennesker med et hørselstap, personer som har vanskelig for å høre hva som blir sagt. Kilde: Wikipedia.
Tolker som har oppfylt vilkårene fastsatt i forskriftene om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven fastsatt ved kgl. resolusjon den 6. juni 1997, kan søke Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet om bevilling som statsautorisert tolk.
Kun søkere som har fylt 20 år og har bestått en krevende skriftlig og muntlig autorisasjonsprøve i tolking (tolkeprøven) kan få tolkebevilling. Denne autorisasjonsordningen er den eneste offentlige godkjenningsordningen for tolker i Norge, og bare personer som har fått tolkebevilling fra departementet har lov til å kalle seg statsautorisert tolk.
Ordningen ble opprettet i 1881 og eksamen som grunnlag for bevilling i 1921.
Gjennom autorisasjonsordningen kan tolker få dokumentert at de innehar tilstrekkelig grunnkompetanse i tolking til å utføre tolkeoppdrag på en forsvarlig måte.
Hensikten med autorisasjonsordningen for tolker er å gi brukere av tolk en garanti for at de får kvalitativt gode tolketjenester på alle livets områder. Denne kvaliteten er nødvendig for å sikre enkeltindividets rettssikkerhet. Det er derfor viktig at brukerne henvender seg til personer som er kompetente for oppgaven når de trenger tolk.
Autorisasjonen gjelder imidlertid kun for muntlig tolking, og den kan derfor ikke brukes som dokumentasjon for kompetanse i skriftlig oversettelse.
Kilde: Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN), UiO; Rapport Rett til Tolk av Justis- og Politidepartement.
Taushetsplikt er en plikt til å tie om bestemte forhold, og til å hindre at uvedkommende får kjennskap eller adgang til de forhold man får vite noe om i forbindelse med tjeneste eller arbeid.
I tolkens tilfelle betyr dette at tolken ikke har anledning til å snakke med noen i det hele tatt om noe av det som kommer fram under tolkingen og omfatter også alle dokumenter som tolken har tilgang til for å forberede seg til oppgaven eller som skal oversettes muntlig under tolkingen. Dette gjelder også etter at tolken også etter at tolken har sluttet i tjenesten.
Forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven av 6. juni 1997 regulerer direkte de statsautoriserte tolkenes forhold. Den er samtidig retningsgivende for alle som utfører tolkeoppdrag i offentlig sektor. Forskriftens § 6 pålegger tolkene taushetsplikt i samsvar med god tolkeskikk og lovgivningen forøvrig.
For translatøren/oversetteren innebærer det at alt hun/han får kjennskap til i forbindelse med oppdraget er strengt fortrolig, og at hun/han må påse at uvedkommende ikke får tilgang til dokumenter eller annet materiale som vedrører oppdraget.
Taushetsplikten er ikke tidsbegrenset.
Kilde: Tolkens Taushetsplikt og Samtale via Tolk utgitt av Utlendingsdirektoratet, STFs hjemmeside, STF.
Samtale gjennom tolk, hvor samtalepartene sitter ett sted og tolken et annet sted, menes de har kontakt over telefon, men er uten visuell kontakt med hverandre. Kilde: Rapporten Rett til Tolk, Justis- og Politidepartement.
Å tolke er å gjengi muntlig, og på et annet språk, en persons tale for andre lyttere på det tidspunktet ytringen blir gjort. Å tolke er en krevende oppgave. Den som innehar tolkens funksjon må ha spesifikke ferdigheter og kunnskaper for å mestre oppgaven. For øvrig må tolken ha oppøvet evne til å tolke, samt ha kunnskap om tolkens yrkesetikk og funksjon i kommunikasjonen.
I likhet med translatøren – som arbeider med oversettelse av skrevet tekst, er det særdeles gode ferdigheter på to språk som er grunnmuren i tolkens yrkesfunksjon. Men tolkeoppgaven krever enkelte tilleggsegenskaper i forhold til translatøroppgaven – ikke minst for å mestre det tidspress tolkens hukommelse arbeider under. Tolkens konsentrasjonsevne, stresstoleranse og utholdenhet er avgjørende for sluttproduktet. Tolken er i tillegg avhengig av god hørsel. Også tolkens diksjon og stemmebruk er viktig.
Siden tolkens arbeid er svært konsentrasjonskrevende, er det videre en forutsetning at tolkens arbeidsforhold er tilrettelagt slik at han kan ivareta sin oppgave på en forsvarlig måte. Skal tolken kunne avlevere et kvalitetsprodukt, trenger tolken dessuten å få tilstrekkelige forhåndskunnskaper om konteksten. Kilde: Rapporten Rett til Tolk, Justis- og Politidepartement.
Tolkens funksjon er fastlagt av tolkens yrkesetiske regler. I sitt arbeid har tolken disse etiske hovedreglene:
• Tolken skal oversette alt som kommer til uttrykk under samtalen - og ikke utelate, endre eller tilføye noe;
• Tolken skal være upartisk i tolkesituasjonen, og tolkens egne holdninger skal ikke påvirke tolkingen;
• Tolken skal ikke påta seg andre oppgaver i forbindelse med tolkingen;
• Tolken har absolutt taushetsplikt,
· Tolken har plikt til si fra når han/hun er inhabil, dvs. dersom tolken er i slekt med, gift eller forlovet med noen av partene; selv er part i saken eller har handlet i saken for en av partene;
· Tolken må si ifra dersom han/hun ikke er i stand til å gjennomføre tolkingen på forsvarlig måte.
Se: Nasjonalt Tolkeregister.
Se: statsautorisert translatør.