Her finner du en kort redegjørelse om hva forskjellen er mellom de følgende yrkene: tolk, stasautorisert tolk, oversetter, fagoversetter og statsautorisert translatør.
En tolk gjengir muntlig, og på et annet språk, en persons tale for andre lyttere på det tidspunktet ytringen blir gjort. Tolken må ha spesifikke ferdigheter og kunnskaper for å mestre den krevende oppgaven.
Svært gode ferdigheter på språkene er grunnmuren i yrket, men det kreves enkelte tilleggsegenskaper, ikke minst for å mestre det tidspress tolkens hukommelse arbeider under. Tolkens konsentrasjonsevne, stresstoleranse og utholdenhet er avgjørende for sluttproduktet. Tolken er i tillegg avhengig av god hørsel. Også tolkens diksjon og stemmebruk er viktig.
Siden tolkens arbeid er svært konsentrasjonskrevende, er det videre en forutsetning at tolkens arbeidsforhold er tilrettelagt slik at han/hun kan ivareta sin oppgave på en forsvarlig måte. Skal tolken kunne avlevere et kvalitetsprodukt, trenger tolken dessuten å få tilstrekkelige forhåndskunnskaper om konteksten.
Tolk er ikke en beskyttet tittel, og foreløpig kan hvem som helst i prinsippet kalle seg tolk uten å inneha de språklige eller tolkefaglige kvalifikasjonene som tolkeoppdrag krever.
Tolker som imidlertid har oppfylt vilkårene fastsatt i forskriftene om bevilling som statsautorisert tolk og bestått en krevende skriftlig og muntlig autorisasjonsprøve i tolking (tolkeprøven), kan få bevilling som statsautorisert tolk.
Statsautorisert tolk er en beskyttet tittel. Denne autorisasjonsordningen er den eneste offentlige godkjenningsordningen for tolker i Norge, og bare personer som har fått tolkebevilling fra departementet har lov til å kalle seg statsautorisert tolk. Vil du vite mer om dette, kan du besøkehttp://www.hf.uio.no/iln/studier/tolkeautorisasjon/.
Gjennom autorisasjonsordningen kan tolker få dokumenter at de innehar tilstrekkelig grunnkompetanse. Hensikten med ordningen er å gi tolkebrukere en garanti for at de får gode tolketjenester på alle områder. Denne kvaliteten er nødvendig også for å sikre enkeltindividets rettssikkerhet.
Autorisasjonen gjelder imidlertid kun for muntlig tolking, og den kan derfor ikke brukes som dokumentasjon for kompetanse i skriftlig oversettelse.
Hovedforskjellen mellom en tolk og en oversetter/translatør er at tolken oversetter muntlig, det vil si, tolker, mens en oversetter/translatør oversetter skrevet tekst.
Oversettere jobber med alle slags tekster, men de fleste profesjonelle oversettere velger å spesialisere seg. Noen oversettere spesialiserer seg på å oversette skjønnlitteratur, andre fagtekster. Sistnevnte kan kalles fagoversetter. Verken oversetter eller fagoversetter er en beskyttet tittel. For mer info om studiet Oversetting og interkulturell kommunikasjon, engelsk, besøk www.uia.no .
Statsautoriserte translatører er profesjonelle oversettere som har bestått den krevende og internasjonalt anerkjent Translatøreksamen ved Norges Handelshøyskole. Det stilles meget strenge krav til translatørene, som fullgodt må beherske økonomisk, administrativ, teknisk og juridisk terminologi.
Statsautorisert translatør er en beskyttet tittel. I Norge er kun statsautoriserte translatører bemyndiget til å bekrefte riktigheten av oversatte dokumenter ved å autorisere dem med det eget, beskyttet stempel. Oversettelsesbyråer er ikke bemyndiget til å gjøre dette, og deres stempel er ikke gyldig.
Bruk av statsautorisert translatør gir trygghet for integritet og faglig kvalitet av oppdrag for næringsliv, offentlige myndigheter og privatpersoner. For mer info, besøk www.translatørportalen.no
Kilder: NHH, STF, Justis- og Politidirektoratet, ILN, UIO.
